Du har sikkert lagt merke til dem, de små og ofte svarte plastkulene som du finner i hele gangen etter fotballtreningen, eller på dørmatten etter at du har tatt snarveien over fotballbanen. For fotballbaner lekker plast, og dessverre havner det meste av plasten i naturen og ikke i husene våre.

Publisert: 29. april 2021

De fleste fotballbaner i dag er laget av plast. Den grønne matten er laget av plast, og det samme gjelder granulatet, de små, (ofte) svarte plastkulene som gjør banen mykere og tryggere å spille på, og ballen rett sprett. Og fordi kunstgressbaner er enkle å etablere og «billige» å drive, finnes det nå mer enn 1600 kunstgressbaner i Norge 

Siden fotballbanene er ute, og nesten aldri er designet for å forhindre plastforsøpling er det er vanskelig å forhindre at plasten havner i naturen. Mepex anslår at de lekker 5958 tonn plast til naturen hvert eneste år, hvor gummigranulatet utgjør 5400 tonn. Dette gjør fotballbaner til den nest største kilden til plastforsøpling etter dekkslitasje fra bilkjøring. 

Hva er fotballbaneplast? 

Har du noen gang lurt på hva fotballbaneplasten er laget av? Nær sagt alle kunstgressbaner bruker noe de kaller for gummigranulat.Dette er i realiteten gamle, oppmalte bildekkBildekkene inneholder rundt 50 prosent plast, men også en rekke andre stoffer som gir bildekkene de riktige egenskapene. I tillegg kan dekkene også inneholde mange andre stoffer som kommer fra veislitasje og motordrift.  

Når det tas prøver av bildekk og gummigranulat, viser det seg at de inneholder helse og miljøskadelige stoffer som PAH, ftalaterbenzotiazolerbisfenoler og tungmetallerDette er stoffer som kan gi reproduksjonsskader, som er kreftfremkallende og miljøskadelige. Derfor er det ikke lov å deponere kasserte bildekk, men brukt som fyllstoff på barns lekeområder og fotballbaner ede gamle dekkene lov å bruke. Minst 5,5 tonn med gummigranulat etterfylles på Norske fotballbaner hvert eneste år. 

Er fotballbaneplasten farlig? 

Selv om fotballbaneplasten inneholder en rekke både helse- og miljøskadelige stoffer er det ikke påvist at nivåene hver for seg utgjør en helserisiko for mennesker, men coctail-effektendet vil si samspillet mellom de ulike stoffene er nok ikke undersøkt tilstrekkelig.  

I naturen utgjør imidlertid plasten et stort miljøproblem. Fotballbaneplasten har form, størrelse og egenskaper som ligner på maten til fisk, fugl og andre dyr. Når dyr spiser plast får de ikke den næringen de trenger, og kan dø av sult. I tillegg kan miljøgiftene som fotballbaneplasten fører med seg ut i naturen og inn i dyrekroppene hope seg opp, og ødelegge både helsen, arvestoff og reproduksjonen. 

I naturen vil også fotballbaneplasten brytes ned til stadig mindre deler, hvor stadig mindre dyr og organismer påvirkes av den. På denne måten kan fotballbaneplasten få negative konsekvenser for svært store deler av økosystemene.

Vi vet fremdeles for lite om nøyaktig hvordan fotballbaneplasten påvirker naturen og dyrelivet, men kombinasjonen av egenskaper og miljøgifter gjør at vi har svært gode grunner til å være bekymret, og må møte forurensingen med den aller største alvor.  

Når forurenser fotballbanene? 

Fotballbaner lekker fotballbaneplast hver eneste gang de brukesPlasten klistrer seg til både sko og treningsklær, og blir med hjem etter trening. Det er likevel når det regner og snør at det forsvinner mest fotballbaneplast. I regnvær fører regnvannet plasten med seg fra banen ut i naturen, eller ned i nærmeste kumlokk og deretter rett ut i havet. Om vinteren, når fotballbanen er full av snø, blir gjerne fotballbanen måkt og snølasset dumpet utenfor banenDa blir fotballbaneplasten med i snølasset og spres i naturen allerede neste vår. 

Kartlegg fotballbanen din! 

Siden den fotballbaneplasten som havner i naturen er mikroplast, er det svært kostbart, og så og si umulig å rydde opp etter at den har havnet der. Derfor trenger vi din hjelp sånn at vi først kan finne ut hvordan fotballbanene våre er utformet, og deretter hjelpe de som eier dem til å gjøre flere fotballbaner til å plastfrie, og mindre forurensende. 

Du kan kartlegge fotballbaner ved å melde inn i skjemaet under: 

Lekker fotballbanen plast?

De fleste kunstgressbaner har gummigranulat i topplaget, og mye lekker ut i naturen. Det anslås at nesten 6000 tonn plast fra banene havner i naturen hvert eneste år.

Hvordan står det til med din fotballbane?

Lekker fotballbanen mikroplast?
Maksimal filstørrelse: 268.44MB

About the Author: Silje Østerbø

Silje Østerbø
Prosjektansvarlig i Naturvernforbundet Hordaland. Jobber mest med prosjektene "Energismart" og "Ta vare på det du har" i Hordaland.