Du skal ut på tur og du rekker ikke å gå langt før du ser det lyse hvitt i grøftekanten. Det er ikke hvitveis denne gangen, men det er ispapir. Laget av plast, så klart. Du plukker det opp og så er du i gang! Du plukker i to minutter og får så mye å bære på at det er vanskelig å holde alt. Heldigvis finner du en bærepose! Du finner en rar dings som du ikke hva er. Det er mye og mangt man finner, om man leter.

Og du har lyst til å gjøre mer. Du har lyst til å være med og kartlegge søppelet og bidra til endringer. Kanskje materialbruket eller designet kan endres, men da må man jo vite hva slags plast og hvilke firmaer som må endre produktene sine. Vi kan jo ikke rydde i all evig tid, heller! Du har lyst til å være med på folkeforskning, så du laster opp bildene du finner plastjakten.no.

Plast er praktisk tenker du, den regnjakka vil du jo fortsette å gå med. Men hvem hiver jakka i naturen? Det er jo noen ting som lettere blir til søppel i naturen. Vi må begynne der, hvor det monner mest. Etter turen kaster du søppelet i søpla, går du inn og setter deg i sofaen. Inn på Facebook. Du er for nysgjerrig. Den dingsen du fant i grøfta, hva kan det være? Du legger ut bildet av i Facebook-gruppa «2-minutters strandrydding», snart skal du få svar.

Bilde: Malin Duong Fløysand.