Som problemer må matsvinn og plastavfall fra emballasje sees i sammenheng, og ikke bare hver for seg.

Publisert: 15. mai 2018

Tekst: Elise Kobro Drangevåg

 

Ifølge Friends of the Earth Europe vil 37% av all mat som blir solgt i Europa bli pakket inn i plast – det mest brukte emballasjematerialet i dagens samfunn. I dag hevdes det gjerne at plastemballasje fører til mindre matsvinn.

I denne artikkelen vil jeg se nærmere på to rapporter på området. Den ene er utgitt av Institute for European Environmental Policy, og har tittelen «Unwrapped: how to throwaway plastic is failing to solve Europe’s food waste problem (and what we need to do instead)». Den andre rapporten kommer fra Østfoldforskning og ForMat, og heter «ForMat-prosjektet – Forebygging av matsvinn».

Plastemballasje vokser i takt med matavfallet

Ifølge rapporten fra Institute for European Environmental Policy (IEEP) er det estimert at Europa innen 2020 vil konsumere mer enn 900 milliarder mat- og drikkevarer pakket i plastemballasje.

Matavfall representerer en stor skyggeside i dagens økonomi. De assosierte kostnadene for matavfall i Europa ble i 2015 beregnet til å være ca. 143 milliarder euro, noe som tilsvarer omtrent 1,4 billioner norske kroner, mer enn hele utgiftssiden på det norske statsbudsjettet for 2018.

Plastemballasjeavfall er et annet symptom på ineffektivitet i matkjedene. Volumet av emballasje har vokst i takt med økt matavfall, og dette utfordrer vårt potensial for å bidra til å redusere matavfallet.

Plastemballasje blir ofte brukt og lansert som et middel for å unngå økt matsvinn, men ser man helhetlig på problemet er det ikke en bærekraftig løsning. Veksten i bruk av plastemballasje har vokst i takt med den økende mengden matavfall. Europas etterspørsel etter plast øker med ca. 49 millioner tonn hvert år, hvorav 40% av plasten blir brukt til emballering. I gjennomsnitt kaster europeere mer enn 30 kg plastemballasje per person hvert år, og mindre enn 30% av emballasjen blir resirkulert. Dette medfører at plastemballasje forblir svært problematisk for både avfallshåndtering og miljøet vårt.

Vi må få større kunnskap om emballering av mat og drikke

IEEP konkluderer med at Europa har en mulighet til å lede vei ved å forbedre vår tilnærming til produksjon, levering og forbruk av mat og matvareemballasje. Da plast har en stor rolle i samfunnet kreves det en større i kunnskap på dette feltet. Rapporten understreker behovet for å undersøke plastemballasjens begrensninger, behovet for å redusere mengden matavfall og hvordan man generelt kan få til en bedring i avfallshåndteringen. Rapportforfatterne etterlyser et matsystem som verdsetter matprodusentene, og som gjør det mulig å fremme regional utvikling og å sørge for at redusert forbruk, økt gjenbruk og økt resirkulering blir regelen, også for emballasje.

Matsvinn er mer resussurssløsende enn plastemballasje

I rapporten til matprosjektet ForMat viser Aina Stensgård til at hver nordmann årlig kaster ca. 42,1 kg mat som kunne vært spist. Produksjonen av dette matavfallet tilsvarer ca. 112 kg CO2-ekvivalenter. I følge beregninger Grønn Punkt Norge har gjort vil en gjennomsnittlig nordmann kjøpe omtrent 18 kg plastemballasje per år, noe som tilsvarer ca. 42 kg CO2-ekvivalenter.

”Kasting av mat er nesten alltid mer ressurssløsende enn bruk og kast av plastemballasje, særlig dersom du kildesorterer plasten”, sier Aina Stensgård, forsker ved Østfoldforskning, i et intervju med ANB.

Østfoldforskning publiserte i 2016 en rapport hvor det fremkommer at plastemballasjen bare står for 1-20% av klimagassutslippene til en emballert matvare. Jaana Røine, administrerende direktør i Grønn Punkt Norge forteller at emballasje spiller en viktig rolle i kampen mot matsvinn, da den sørger for at matvaren får lengre holdbarhetstid og beskytter mot støtskader.

I tillegg kan plastemballasjen gjenvinnes flere ganger. Et godt eksempel på dette er brokkoli og blomkål. Disse grønnsakene bevarer ferskheten lengre dersom de er pakket inn i plast, fordi de raskt blir relativt slappe når de eksponeres for oksygen. Plastemballasjen som resirkuleres vil kunne brukes til ny plastemballasje eller til andre ting som er laget av plast.

”Materialene i plastemballasjen kan gjenvinnes mange ganger. Derfor er det bra at folk flest er flinke til å kildesortere emballasjen sin. Gjenvunnet plast brukes i alt fra snøskuffer og blomsterpotter til kontorstoler og bildeler”, forteller Røine til Rana blad.

Peker i ulik retning

Østfoldforskning konkluderer med at matavfall generelt sett er et større problem enn plastavfall, da det er et høyere CO2-utslipp ved matavfall enn det er ved å produsere plast. Konklusjonen til Østfoldforskning er basert på forskjellen mellom henholdsvis CO2-ekvivalentene til matavfall og CO2-ekvivalentene til plastemballasje, og det faktum at Norge har en relativt høy grad av plastresirkulering.

Institute for European Environmental Policy konkluderer derimot med at bruk av plastemballasje ikke vil redusere matsvinn, men heller føre til mer. Konklusjonen til IEEP er trukket på bakgrunn av flere faktorer, som for eksempel at bruk av plastemballasje og matavfall har økt i samme tempo. I tillegg betoner de at mindre enn 30% av plastemballasjen i Europa blir resirkulert, og at plast er skadelig for miljøet vårt. I IEEP sin rapport blir ikke forskjellen mellom CO2-utslippene i plastemballasje og matavfall belyst som noe problem.

En av de store fordelene med plastemballasje er at matvaren ofte holder seg lengre fersk med emballasje, enn uten emballasje. Når flere varer er emballert sammen, og en av disse varene blir dårlig, vil hele pakken med matvarene bli kastet. Et godt eksempel på dette er epler.

I rapporten til Østfoldforskning fokuseres det på CO2-utslippene ved matsvinn og gjenvinning av plast. Det de ikke tar i betraktning er at plastemballasjen stadig havner i naturen, og at mesteparten av den plastemballasjen vi har i dagens samfunn ikke er nedbrytbar.

 

Elise Kobro Drangevåg er studentpraktikant hos Naturvernforbundet i Hordaland.
Artikkelen ble først publisert i NaturVest.

 

Kilder

ANB. – Matavfall er et større problem enn plast. Tilgjengelig online, f.eks. hos Rana Blad: https://www.ranablad.no/matsvinn/mat-og-drikke/miljo/matavfall-er-et-storre-problem-enn-plast/s/5-42-370858

Friends of the Earth Europe. (2018). Plastic packaging failing to prevent food waste crisis, new study finds. Tilgjengelig online: http://www.foeeurope.org/plastic-packaging-failing-prevent-food-waste-100418

Schweitzer, J.-P., Gionfra, S., Pantzar, M., Mottershead, D., Watkins, E., Petsinaris, F., … Eu, J. (n.d.). UNWRAPPED HOW THROWAWAY PLASTIC IS FAILING TO SOLVE EUROPE’S FOOD WASTE PROBLEM (AND WHAT WE NEED TO DO INSTEAD) 2 UNWRAPPED: HOW THROWAWAY PLASTIC IS FAILING TO SOLVE EUROPE’S FOOD WASTE PROBLEM (AND WHAT WE NEED TO DO INSTEAD). Tilgjengelig online: https://ieep.eu/uploads/articles/attachments/ce6060ff-00f3-4491-91c1-d0d97bef463d/Main report – Unwrapped Packaging and Food Waste IEEP 2018.pdf?v=63690511118

Østfoldforskning, & ForMat. (2015). ForMat-prosjektet – Forebygging av matsvinn. Retrieved from http://matsvinn.no/wp-content/uploads/2016/09/ForMat-prosjektets-sluttrapport.pdf

 

About the Author: admin

Avatar